Hopp til hovedinnhold

St. Olavs Orden: Statutter

St. Olavs Orden ble stiftet av kong Oscar I 21. august 1847. De någjeldende statuttene ble fastsatt 19. juni 2015.


Vi Harald, Norges Konge gjør vitterlig: At følgende statutter skal gjelde for Den Kgl. Norske St. Olavs orden

§ 1

Denne orden tildeles som belønning for utmerkede fortjenester for Norge og menneskeheten.

§ 2

Norges regjerende monark er Ordenens Stormester.

§ 3

Prinser og prinsesser med arverett til tronen tildeles Ordenens høyeste grad på sin myndighetsdag.

Ordenens kjede tildeles den til tronen eldste arveberettigede.

§ 4

Denne orden tildeles i hovedsak norske borgere for virke i Norge.

§ 5

Stormester oppnevner, etter innstilling fra Hoffsjefen, et ordensråd bestående av en kansler som er rådets formann, en visekansler som er rådets viseformann, samt tre andre medlemmer. Funksjonstiden er seks år, ved gjenvalg fire år. Når kontinuitetshensyn tilsier det, kan funksjonstiden forlenges med inntil to år.

Hoffsjefen er fast medlem av rådet og fungerer som Ordenens skattmester.

Medlemmer av Regjeringen kan ikke være medlemmer av rådet.

Ordensrådet gir innstilling til Ordenens Stormester om tildeling av ordener til norske borgere som etter rådets mening har gjort seg særlig fortjent til en slik påskjønnelse.

Tildeling av ordenskjede, tildeling til utlendinger og tildeling i spesielle saker skjer etter Stormesters bestemmelser. Hvis hurtig bestemmelse er påkrevet, kan i særlige tilfeller saken fremmes etter innstilling fra Kansleren alene.

§ 6

Ordensrådets møter ledes av Kansleren eller i dennes fravær av Visekansleren. Ordensrådet er ikke beslutningsdyktig hvis mer enn to medlemmer er fraværende.

I tilfelle av stemmelikhet gjør Kanslerens, eller i dennes fravær, Visekanslerens stemme utslaget.

§ 7

Ved Ordenen tjenestegjør dessuten:

Kansellisjefen, som forbereder sakene for Ordensrådet, leder Ordenskanselliet, og besørger overrekkelse av ordensdekorasjonene på vegne av Stormester.

En ordenssekretær og en ordenskansellist tjenestegjør ved Ordenskanselliet og assisterer ordensrådet. Ordenens tjenestemenn oppnevnes av Stormesteren etter innstilling fra Hoffsjefen.

 § 8

Ordenens tjenestemenn utnevnes i Ordenen og bærer som embetstegn i sine stillinger disse insignier:

Kansleren og Skattmesteren: Ordenens storkorsstjerne på høyre side av brystet.

Ordensrådets øvrige medlemmer: Ordenens ridderkors.

Kansellisjefen: Ordenens kommandørkors i sølv.

Ordenssekretær og Ordenskansellist: Ordenens ridderkors.

 § 9

Etter fratredelse kan tjenestemenn ved Ordenen fortsatt bære de i § 8 nevnte insignier.

 § 10

Ordenen inndeles i tre grader:

  • Storkors
  • Kommandør, som inndeles i to klasser :
    • Kommandør med stjerne
    • Kommandør
  • Ridder, som inndeles i to klasser:
    • Ridder av I . klasse
    • Ridder

§ 11

Alle Ordenens insignier skal være overensstemmende med de spesifiserte tegninger og beskrivelser som er godkjent av Stormester.

§ 12

Ordenens insignier er:

Et hvitt emaljert malteserkors med riksvåpenets løve på en høyrød emaljert globe, omgitt av en blå og dobbelt hvit ring. I korsets fire hjørner en kronet 0 i gull.
Ordenen bæres i et vatret, høyrødt bånd med hvite og blå kantstriper.

Når en grad av Ordenen blir tildelt for militære fortjenester, blir dette angitt ved to blåemaljerte, korsliggende sverd plassert med spissene opp, under den kongelige krone på korset.

Til uniform bæres kommandørkors og ridderkors av damer som for herrer.

Storkors:
Et kommandørkors festet i et skulderbånd, for herrer 10 cm bredt. Damer kan bære skulderbånd av kommandørkorsbåndet. Båndet bæres fra høyre skulder til venstre hofte.

Dertil kommer en åtte-takket stjerne i sølv, i dens midte et hvitt emaljert malteserkors med riksvåpenets løve på en høyrød emaljert globe, omgitt av en blå og dobbelt hvit ring. I korsets fire hjørner en kronet 0 i gull. Denne stjerne bæres på venstre side av brystet.

Innehavere av storkors kan av Stormester tildeles Ordenens kjede.

Kommandør med stjerne:
Sølvstjerne i malteserkorsform med åtte spisser, riksvåpenets løve midt i korset på en høyrød emaljert globe, omgitt av en blå og dobbelt hvit ring med opphøyet gyllen kant, samt en kronet 0 i gull mellom korsets hjørner.

Stjernen bæres på venstre side av brystet.

Et malteserkors med åtte spisser, hvitt emaljert og i forgylt sølv. I midten av korset på begge sider en emaljert høyrød globe omgitt av en blå og dobbelt hvit ring. På forsiden av globen riksvåpenets løve i gull og på baksiden stifterens valgspråk:

«Ret og Sandhed» med forgylte bokstaver.

I korsets fire hjørner en kronet 0 og over korset en gyllen krone.

Herrer bærer kommandørkorset i et 6 cm bredt bånd rundt halsen. Damer bærer kommandørkorset i sløyfe på venstre side av brystet.

Kommandør:
Herrer bærer kommandørkorset i et 6 cm bredt bånd rundt halsen. Damer bærer kommandørkorset i sløyfe på venstre side av brystet.

Ridder av 1. klasse:
Ridderkors i samme utførelse som kommandørkorset, men mindre. Ridderkorset bæres på venstre side av brystet, for herrer i et 4 cm bredt bånd, for damer i en sløyfe.

Ridder:
Ridderkors i sølv i samme utførelse som Ridder av 1. klasse. Dette ordenstegn bæres på venstre side av brystet, for herrer i et 4 cm bredt bånd, for damer i en sløyfe.

 § 13

Ordenens segl inneholder dens insignier med omskrift: «Ret og Sandhed, Den Kongl. Norske St. Olavs Orden».

 § 14

Ordensdiplomer påsettes Ordenens segl og paraferes av Kansellisjefen, kontrasigneres av Kansleren og signeres av Stormester.

 § 15

Overrekkelse forestås normalt av Ordenskanselliet på vegne av Stormester. Kanselliet kan delegere overrekkelsen til fylkesmenn og til stasjonssjefer i den norske utenrikstjeneste.

 § 16

Dersom det oppstår spørsmål om å slette et medlem på grunn av uverdige forhold, avgjør Stormester, etter å ha hørt Ordensrådet, hvorledes det skal forholdes.

 § 17

Ved ordensmottakers bortgang skal insignier returneres til Ordenskanselliet. Diplom og rosett (bouton) skal ikke returneres.

Ved eventuell forfremmelse innen Ordenen skal tidligere mottatte insignier returneres til Kanselliet.

 § 18

Det kgl. hoff er ansvarlig for budsjett, regnskap og regnskapskontroll. Innen 1. mai hvert år fremlegger Skattmester en årsrapport for Stormester.

Nærmere regler om arbeidsordning kan utarbeides av Ordensrådet og fremlegges Stormester til godkjennelse.

 

Signert av Hans Majestet Kong Harald V på Det kgl. slott, Oslo 19. juni 2015.

 

 

18.09.2018

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook