Jean Todt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jean Todt
Født25. feb. 1946[1]Rediger på Wikidata (78 år)
Pierrefort
BeskjeftigelseKartleser (1966–1981), team manager Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedEDC Paris Business School
EktefelleMichelle Yeoh (2023–)[2]
BarnNicolas Todt
NasjonalitetFrankrike
Medlem avAcadémie des technologies
FIA Foundation for the Automobile and Society
International Peace Institute
Utmerkelser
12 oppføringer
Storkors av Æreslegionen (2011)
Kommandør av Den hellige Carls orden (2019)[3]
Sankta Agatas orden
Fortjenstordenen
Kommandør av Republikken Italias fortjenstorden (2002)[4]
Vennskapsordenen (2015)
5. klasse av Jaroslav den vises orden (2011)
Offiser av Den nasjonale fortjenstorden (1991)
Æresdoktor ved Universitetet i Firenze (2005)
Médaille de la jeunesse, des sports et de l'engagement associatif (1987)
G100 He-for-She Champions (The Denim Club) Award[5]
Silver Olympic Order (2023)[6]

Jean Todt (født 25. februar 1946 i Pierrefort i Cantal i Frankrike) er president for Det internasjonale bilsportforbundet (FIA) og tidligere teamsjef for Scuderia Ferrari, bilprodusenten Ferraris Formel 1-konstruktør. 25. oktober 2006 ble han ansatt som selskapets CEO.[7] 18. mars 2008 sluttet Todt som CEO og tiltrådte en «særskilt tilsetting» innen selskapet racingavdeling.[8] Han fratrådte denne stillingen et år senere.

Den 23. oktober 2009 ble Todt valgt til president for FIA, det styrende organ innen motorsportverdenen. Han etterfulgte Max Mosley, og som motkandidat ved valget sto Finlands tidligere verdensmester i rally, Ari Vatanen.[9]

Rallykarriere[rediger | rediger kilde]

Todts motorsportkarriere begynte da han lånte sin fars Mini Cooper for en venn som skulle kjøre den i et rally. Todt ble snart selv en rallykjører.[10] Han flyttet mellom forskjellige roller innen rally, men fant ut at hans styrke var som kartleser, som han fortsatte som i rallyteamet Peugeot Talbot Sport til han la opp etter 1981-sesongen. Han var kartleser for Ove Andersson, Achim Warmbold, Jean Guichet, Hannu Mikkola, Jean-Claude Lefèbvre, Timo Mäkinen, Jean-Pierre Nicolas og Guy Fréquelin. Med Warmbold vant han i 1973 Rally Polen og Rally Østerrike, med Mikkola vant han i 1975 Rally Marokko, og med Fréquelin vant han Rally Argentina i 1981.

Peugeot Talbot Sport[rediger | rediger kilde]

Etter han sluttet som aktiv ble Todt flyttet inn i en mer ledelsesorientert stilling i teamet, med ansvar for organisering av design og bygging av 205 Turbo 16 for 1984-sesongen. Etter en treg start vant 205'eren verdensmesterskapet i 1985 og 1986. Andre modeller bygget under Todts ledelse fortsatte å dominere og vinne rallymesterskap og bakkeløp, og med den meget vellykkede Peugeot 905 også 24-timersløpet på Le Mans og Sportsvogns-VM til inn på 1990-tallet. Men til tross for kontinuerlige oppfordringer fra Todt nektet Peugeot å gå inn i Formel 1-mesterskapet, og da det i 1993 dukket opp en stilling i Ferraris F1-team grep Todt muligheten.[11]

Scuderia Ferrari[rediger | rediger kilde]

Todt var den første betydelige ansettelsen til Ferraris styreformann Luca di Montezemolo, som hadde fått ansvaret for et engang legendarisk F1-team som «hadde blitt til noe av en vits».[12] Todt og Montezemolo hentet i 1996 inn den da dobbelte verdensmesteren Michael Schumacher, og med han fulgte også strategen Ross Brawn og designeren Rory Byrne. Denne kombinasjonen produserte et nesten uslåelig team. Todt og di Montezemolo har siden fått hovedæren for snuoperasjonen i Scuderia Ferrari, som gikk fra å være et «har-vært»-team, hjelpeløs uten grunnleggeren Enzo Ferrari, til å bli et kraftsenter som i en årrekke fullstendig dominerte Formel 1-sporten.

I etterkant av mye spekulasjon om hvorvidt FIA-presidenten Max Mosley skulle trekke seg, dukket det i 2004 opp rykter som hevdet at Todt ville stille til valg som ny FIA-president. Mosley kommenterte at selv om Todt ville bli en utmerket president, så var han ganske så fornøyd i Ferrari. Det hadde imidlertid lenge blitt antatt at når Michael Schumacher la opp som F1-fører så ville også Todt forlate sin stilling. I et tilsynelatende forsøk på å beholde Todts lojalitet forfremmet Ferraris styreformann Luca di Montezemolo Todt til sjef for hele Ferrari, inkludert bilproduksjonen.

Todt ble værende som teamsjef for Scuderia Ferrari i en sesong til, og ble erstattet av Stefano Domenicali den 1. januar 2008, men var fortsatt CEO i Ferrari.[13] 17. mars 2009 ble det bekjentgjort at Todt hadde fratrådt og forlatt Ferrari helt og holdent.[14]

23. oktober 2009 ble Jean Todt valgt til president i det internasjonale bilsportforbundet FIA, med 135 stemmer mot 49 stemmer for den tidligere rallyføreren Ari Vatanen.[15]

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Todt ble født i kommunen Pierrefort i departementet Cantal i Frankrike. Hans far var en polsk jøde som rømte til Frankrike under andre verdenskrig. Hans mor var fransk.

Todt er gift med den malaysiske skuespilleren Michelle Yeoh.

Todts sønn Nicolas Todt er manager for Formel 1-førere, inkludert Ferraris Felipe Massa.[16]

I 2002 ble Jean Todt utnevnt til Kommandør av Republikken Italias fortjenstorden. I 2004 ble han tildelt en æresdoktorgrad som sivilingeniør ved Universitetet i Firenze. Den franske regjeringen utnevnte Todt til Ridder (Chevalier) av Æreslegionen, i januar 2007 ble han hevet til klassen Storoffiser (Grand Officier),[17] og 14. juli 2011 fikk han Storkorset (Grand Croix),[18] den høyeste klassen, av samme orden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 21902[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ madame.lefigaro.fr[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Journal de Monaco, journaldemonaco.gouv.mc, besøkt 28. april 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.quirinale.it, besøkt 9. april 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.g100.in[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ olympics.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Ferrari confirms big changes». Inside F1. 26. oktober 2006. Besøkt 4. august 2011. 
  8. ^ «Todt resigns as Ferrari CEO, replaced by Felisa». Reuters. 18. mars 2008. Besøkt 4. august 2011. 
  9. ^ «Motor racing-Todt elected FIA president». Reuters. 23. oktober 2009. Besøkt 4. august 2011. 
  10. ^ «Who is... Jean Todt?». Grandprix.com. 20. april 2002. Arkivert fra originalen 11. februar 2012. Besøkt 4. august 2011. 
  11. ^ Umberto Zapelloni (2004). Formula Ferrari. Hodder & Stoughton. s. 18. ISBN 0-340-83471-4. 
  12. ^ Andrew Baker (20. oktober 2006). «Switch the key to Ferrari revival». Telegraph.co.uk. Telegraph Group. Arkivert fra originalen 14. desember 2013. Besøkt 4. august 2011. 
  13. ^ «Todt replaced as F1 boss». BBC Sport. BBC. 12. november 2007. Besøkt 4. august 2011. 
  14. ^ «Todt leaves Ferrari entirely». autosport.com. 17. mars 2009. Besøkt 4. august 2011. 
  15. ^ «Jean Todt elected new FIA president». guardian.co.uk. Guardian Media Group. 23. oktober 2009. Besøkt 4. august 2011. 
  16. ^ «Weird stuff». GrandPrix.com. Inside F1. 17. oktober 2007. Besøkt 4. august 2011. 
  17. ^ «Another gong for Todt». GrandPrix.com. Inside F1. 14. januar 2007. Besøkt 4. august 2011. 
  18. ^ «La promotion du 14 juillet de la Légion d'honneur». lefigaro.fr. Le Figaro. 14. juli 2011. Besøkt 4. august 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]