Etter å ha vaket over 40 prosent i lengre tid er Paal Frisvold og Europabevegelsen tilbake der de var for ett år siden, på 33 prosent oppslutning om norsk medlemskap i EU.
Etter at Frisvold overtok som leder av Europabevegelsen i juni i fjor, har det stort sett gått oppover for tilhengerne av norsk medlemskap i EU. Den dårligste målingen på ett år er fasiten de nå har fått i fleisen, mens EU-motstanderne jubler over en ledelse på over 20 prosentpoeng.
Les også:
– Det ble tidlig jul i år! Dét er min respons, knegger Heming Olaussen, leder av Nei til EU.
Han føler seg overbevist om at han neste måned kan feire fem sammenhengende år med nei-flertall på meningsmålingene, og er ikke i tvil om årsakene til at 53,4 prosent av befolkningen nå er mot norsk medlemskap.
– Jeg tror folk følger med og ser hva som foregår i EU. De har brakt seg selv ut i et kaos med euroen, og fremstår som uten tydelig lederskap. Det som skjer nå, demonstrerer hva et medlemskap vil innebære: Høyere arbeidsledighet, kutt i pensjon, kutt i lønn, færre rettigheter og inngrep i lands selvstendighet. Dette er det motsatte av hva folk ønsker seg, sier Olaussen.
Gjeld og tull
Erik Oddvar Eriksen, professor i statsvitenskap og direktør ved forskningssenteret ARENA, mener derimot at det generelt er et lavt informasjonsnivå i norsk offentlighet.
– Det er et opplysningsbehov, for problemet er at befolkningen ikke er klar over hvor mye de facto Norge er med i EU allerede. Ja-siden beveget seg mot 50 prosent etter de store debattene vi så rundt 2004, sier han, men legger til at mer opplysning om EU også kan gi det motsatte resultatet.
– Hva må skje i EU for at norsk medlemskap skal fremstå som mer attraktivt?
– EU må vel framstå som mer oversiktlig og velorganisert. EU må også slutte med alle de tullete direktivene, slik som datalagringsdirektivet. Den er nok en viktig årsak til skepsisen, ettersom vi ser konturene av et overvåkningssamfunn koordinert av EU. Slike ting, som oppfattes som innskrenkninger i frihet, gjør at mange reagerer veldig negativt, sier han.
Eriksen tror uansett at det bildet vi nå ser av EU bidrar til den manglende oppslutningen om medlemskapstanken.
– Når Norge blir fremstilt som en rik øy i en sjø av gjeldsslaver, så er det klart at dette har konsekvenser for hvordan folk oppfatter EU og medlemskapsspørsmålet, sier han, og påpeker at de økonomiske konjunkturene i andre EU-land vil påvirke opinionen.
– EU er jo et solidaritetsfellesskap, slik man ser med Hellas der rotet i økonomien blir en sak for alle, og alle land må hjelpe til for at euroen ikke skal gå ad undas. Det slipper jo Norge å være med på.
Høyre alene på Ja-borgen
Og flertallet i Norge ser mektig fornøyde ut med å ikke være med. På Sentios måling har nei-siden flertall i alle deler av landet, alle aldersgrupper, begge kjønn og uansett hva du tjener eller hvor lang utdanning du har. I alle partier er det flertall mot norsk medlemskap, med unntak av Høyre, der 52 prosent støtter ja-siden. Olaussen i Nei til EU tror motstanden skyldes mer enn bare kortsiktige PR-problemer for EUs del.
– Det stikker mye dypere. Folk skjønner at EU primært er et kjøpmannssamarbeid, og i mye mindre grad et system for å trygge folks jobb, utdanning, bolig og interesser, sier han.
