Det er fascinerende å følge med på hvordan USA og Vestens politiske ledere prøver å belære verden og Russland om moral, folkerett og internasjonale rettsregler.
Dobbeltmoralske øvelser
Det er fascinerende å følge med på hvordan USA og Vestens politiske ledere prøver å belære verden og Russland om moral, folkerett og internasjonale rettsregler.
Da USAs utenriksminister John Kerry rettet pekefingeren mot president Putin, sa han at det er uhørt å invadere et annet land i vår tid. «Det går ikke an å oppføre seg slik», utbrøt Kerry. Det er kanskje det dummeste som er sagt under konflikten på Krim-halvøya. Økonomiske sanksjoner gjennomføres nå mot Putins venner og oligarker. Statsminister Erna Solberg «straffer» Putin ved å avlyse miljøministerens planlagte besøk til Russland. Det gjør sikkert inntrykk.
Putins Russland er et undertrykkende regime som bryter internasjonale menneskerettigheter på grovt vis. Politiske motstandere forfølges, dissidenter fengsles og journalister drepes. Det er heller ingen tvil om at det som har utspilt seg på Krim-halvøya de siste ukene er alvorlig og uakseptabelt. Samtidig er det grunn til å minne om at de landene som skriker høyest om folkerett og internasjonale spilleregler, USA og Storbritannia, brøt internasjonale regler da de angrep Irak. I Afghanistan-krigen har de ledende angrepsmaktenes CIA-agenter og soldater mishandlet mennesker i torturleire over hele verden. Menneskerettighetskonvensjonene inneholder ikke noe om at slikt er tillatt. USAs dronefly har drept hundrevis av barn i mange land. Slike gjerninger fungerer knapt som moralske fyrtårn.
Det er 11 år siden Irak ble invadert basert på løgn og bedrag. Folkeretten ble brutt på grovt vis da USA og Storbritannia startet krigen den 20. mars 2003. Minst 100.000 mennesker ble drept. Mange mener at tallet kan være høyere enn 500.000. Høyre, som nå vil straffe Russland, var sammen med regjeringspartner Frp for at Norge skulle delta i Irak-krigen. Men de to partiene vant ikke fram med sine krigsønsker. Gjennom massiv folkelig mobilisering ble Bondevik-regjeringen tvunget til å si nei til Irak-krigen. Men norske våpen deltok i den folkerettsstridige krigen. Bak ryggen på folk og storting lånte daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold (H) ut radarer fra det norske forsvaret til de britiske angrepsstyrkene. Norske Arthur-radarer peilet ut 1.500 bombemål under Irak-krigens første dager. Derfor mottok hun da også et jublende brev fra den britiske forsvarsministeren, Geoff Hoon, som takket for Norges «robuste bidrag» til Irak-krigen.
I dag er Irak i ferd med å gå i fullstendig oppløsning. Uroen sprer seg over hele landet. Hæren i landet og ulike terroristgrupper drepte 8.000 mennesker i fjor. For øyeblikket gjennomfører Iraks militærvesen omfattende bombeangrep mot byen Fallujah i Anbar-provinsen. De sier det skjer for å «bekjempe terrorismen». Når Obama og Cameron snakker om respekt for folkeretten, er det grunn til å minne om hva som skjedde i Fallujah for ti år siden. Da angrep amerikanske soldater med uranbomber. Tusener døde, mens hundretusener ble drevet på flukt. USA angrep med fosfor- og uranvåpen. Det har fått enorme konsekvenser for kommende generasjoner. 13 prosent av alle barn som kommer til verden i Fallujah har misdannelser. Doktor Samira Alani har i en årrekke fortalt verden om barnetragedien og publisert en deprimerende statistikk.
På grunn av bombeangrepene har doktor Samira måttet forlate de ødelagte barna og sitt sykehus. Jeg skrev til henne sist uke og ba legen beskrive det som skjer. Hun svarte meg lørdag: «Jeg har sammen med min familie måttet flykte fra Fallujah sammen med 4.000 andre familier på grunn av bombingen som hæren gjennomfører mot sivile områder. Vår by er nå blitt en slagmark. Hundrevis av mennesker er drept eller såret. Det er sannheten.»
Ifølge Human Rights Watch har USA levert våpen og militære tjenester til Irak for 90 milliarder kroner de siste årene. I forrige uke kom nyheten om at USA skal levere 100 nye Hellfire-raketter til Irak. Det er slike raketter som har drept barn i Afghanistan, Pakistan, Jemen og Somalia. Det er dessuten «Et lite stykke Norge» inne i disse rakettene. Alle høyeksplosivene som driver Hellfire-rakettene fram mot sine mål er laget av en fabrikk på Hurumlandet utenfor Drammen.
Samtidig skal Norge nå forberedes på å delta i framtidige kriger. Høyres forsvarsminister, Ine Eriksen Søreide, holdt nylig et foredrag på et militær-seminar, som hadde valgt det ufyselige navnet «Luftmaktseminaret». Der uttrykte hun «stolthet» over de norske bombeangrepene mot Libya, der norske piloter bombet mest av alle, uten at de helt visste hva de traff. Samtidig fortalte forsvarsministeren at det kunne være mer krig i vente: «Med anskaffelsen av F-35 kommer nemlig også en forpliktelse. Vi kommer til å ha det mest moderne flyet i alliansen og kan derfor få et ekstra påtrykk fra allierte både når det gjelder deltakelse i fredstidsoperasjoner og krisehåndtering.» Vi er jo blitt vant til at forsvarsministre i Norge kaller krig for fredsoperasjoner.
Slike holdninger fra en norsk forsvarsminister vil trolig styrke Stoltenbergs muligheter til å bli ny generalsekretær i NATO. Han har Erna Solbergs varme støtte. Ifølge kommentator Frithjof Jacobsen i VG, avisen som er Medie-Norges varmeste støttespiller for NATOs kriger og operasjoner, synes saken nærmest klar: «Ingen norske politikere sier nei når USAs president sitter med CV-en deres på pulten og telefonrøret i hånden». Så sant som det er skrevet. Norge gjør nesten alltid det USA ber om.